Velkommen til Byggesaksdagene 2024

Sivilombudet skal føre kontroll med offentlig forvaltning og bidra til å sikre folks rettigheter. I 2023 mottok Sivilombudet flere klager enn noen gang, og ett av rettsområdene omhandler plan- og bygg.

I dette foredraget vil Åse Bækkevold Kloster vil gå gjennom et utvalg av nyere uttalelser fra Sivilombudet på plan- og bygningsrettens område. 

Bækkevold Kloster går gjennom uttalelser om tolkning av reguleringsplaner og kommunenes krav til vurderinger etter naturmangfoldloven, i tillegg til andre temaer.

Åse Bækkevold Kloster er fungerende assisterende avdelingssjef hos Sivilombudet. Hun jobber særlig med plan- og bygningsrett, offentlighet og innsyn, og generell forvaltningsrett. Tidligere har hun jobbet som advokat i privat næringsliv. Bækkevold Kloster er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen.

Korrupsjon oppstår når noen misbruker sin posisjon til å gi uberettigete fordeler. Norge er kjent som et land med lite korrupsjon. Det er likevel avdekket alvorlige saker, også i byggesaksbehandlingen. Politiet understreker at det er risiko for korrupsjon i norske kommuner.

Internasjonale kriminelle nettverk har infiltrert kommuner i våre naboland. TV-dokumentaren «Den sorte svane» viste hvordan kriminelle aktører kan få innflytelse i danske kommuner.

Hva er situasjonen i Norge? Hva bør byggesaksbehandleren gjøre i møte med slike trusler?

Tor Dølvik har arbeidet i Transparency International Norge siden 2012. Antikorrupsjon i kommunene har vært en hovedoppgave. Han er kommuneekspert med tidligere erfaring fra konsulentselskap, Oslo kommune, Kommunaldepartementet og forskning. Han er utdannet statsviter fra UiO i 1988.

I norske kommuner finnes det en rekke planer og reguleringer som har betydning for saksbehandlingen. På toppen av planhirakiet finner vi kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, men det er også flere nivåer som har betydning for byggesaksbehandlingen. 

I dette foredraget får du høre mer om hvilken praktisk betydning planhierarkiet har for behandling av byggesaker.

Ida Rørbye er utredningsleder i Kommunal- og distriktsdepartementet. Hun har arbeidet med plan- og bygningsrett siden 1991, og jobber med regelverksutvikling, tolkingsuttalelser og veiledning om plandelen i loven. Rørbye er cand. jur. fra Universitet i Oslo.

Det er både et stort potensial og stor interesse for å utnytte mer solenergi. Med dagens strømpriser ønsker mange å installere solceller for å få en lavere strømregning, og mange monterer solenergianlegg på tak og fasader.

Som utgangspunkt er slike enkle installasjoner på eksisterende byggverk unntatt fra søknadsplikten, men i flere situasjoner kan det være krav om søknad.

Her får du høre hvilke anlegg som er søknadspliktige og hvilke som kan være unntatt. Vi går også inn på hvilke fagområder som er viktig ved de søknadspliktige installasjonene og hvilken dokumentasjon kommunen kan kreve i byggesaken.

Trond Andersen er senioringeniør for fagområdet brann- og konstruksjonsteknikk i Direktoratet for byggkvalitet. Han mer enn 20 års erfaring i brannfaget som brannteknisk rådgiver, leder i brannvesenet og fagsjef i Norsk brannvernforening, han har også erfaring som tømrer og byggeleder i bygg- og anleggsbransjen. Andersen er utdannet bygningsingeniør med fag- og mesterbrev innen tømrerfaget, og en videreutdanning som branningeniør og bedriftsøkonom. 

Badstue blir mer og mer populært, og de siste årene har det blitt etablert over 500 nye badstuer i Norge. Både plan- og bygningsloven og kommunale arealplaner er omfattende, med regler som ikke er spesielt tilpasset etablering av badstuer.

Dette gjør det vanskelig for tiltakshavere og kommunene å ta stilling til hvilke krav som er relevante for en badstue og om det er behov for dispensasjon, og hvordan kommunene kan styre etableringen av badstuer.

Holth & Winge har utredet disse temaene for Norges Badstulaug. I innlegget redegjør Steinnes for noen av hovedfunnene. 

Tone Steinnes er jurist i Holth & Winge. Hun skriver utredninger og holder kurs i plan- og bygningsrett og tilgrensende områder. Steinnes har lang erfaring med byggesaksregelverket, og har tidligere vært blant annet seniorrådgiver i DiBK og leder for byggesak i Drammen kommune.

Eksisterende bygg er en viktig ressurs for å nå klimamålene. Ved å la byggene stå i stedet for å rive, oppnår vi både reduserte klimagassutslipp og vi bevarer natur. Gjennom ombruk, transformasjon, rehabilitering og oppgradering, forlenger vi levetiden til eksisterende bygninger som kan tjene nye formål og brukergrupper. Dette gjelder både bygninger med bevaringsstatus og de helt vanlige hverdagsbyggene rundt om i landets kommuner. En slik bygningsarv spiller en viktig rolle i det grønne skiftet, men kan også være en ressurs for god by- og stedsutvikling.

Transformasjon, ombygging eller omfattende rehabilitering vil involvere en rekke aktører med ulike roller og grader av eierskap til prosjektet. Hvordan kan vi utvikle et godt samspill og en god dialog, og hvilken rolle kan bygningsmyndighetene ta? Vi har invitert disse paneldeltakerne til en prat:

Alle kommuner skal føre tilsyn, men i en del kommuner blir det ikke registrert tilsynsaktivitet, selv om det trolig gjennomføres. Kommunene står fritt til å føre tilsyn med hva de måtte ønske – når som helst i byggesaken – og tilsyn kan være et virkemiddel for å frigjøre tid til saksbehandling.

Men hvor går grensen mellom byggesaksbehandling og tilsyn?

I dette foredraget får du praktiske eksempler som vil gjøre det lettere å skille mellom byggesaksbehandling og tilsyn.

Vi deler også råd om hvordan du kan gjennomføre enkle tilsyn som kan bidra til god byggkvalitet.

Øyvind Kikut er seniorrådgiver i Direktoratet for byggkvalitet. Han har en master i rettsvitenskap fra UiB og er over snittet interessert i plan- og bygningsrett. Han har jobbet med plan- og bygningsloven i to kommuner og har også hatt en periode i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Plan- og bygningsloven slår fast at det ikke kan bygges uten tilstrekkelig sikkerhet. En utbygger skal vurdere om kravene til sikkerhet mot naturfare er oppfylt.

Hvor langt må kommunen gå i saksbehandlingen og hvordan kan man gjennomføre tilsyn i saker der man er usikker på om sikkerheten er ivaretatt?

I dette foredraget vil du lære mer om hvordan du håndterer byggesaker i områder med risiko for naturfarer.

Marit Langen er fagdirektør i Direktoratet for byggkvalitet og har arbeidet med plan- og bygningsrett siden 1998. Hun var tidligere avdelingsdirektør for den juridiske avdelingen i Statens bygningstekniske etat. Langen har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo med spesialfagene byggekontrakter og entrepriserett, og internasjonal rett. Hun har også en cand.mag. fra Universitetet i Oslo, med blant annet spesialisering innen offentlig rett. 

En viktig byggestein i sirkulærøkonomien er ombruk – slik at ressursene går i et tilnærmet evig kretsløp. Både bygninger og bygningsdeler bør brukes på nytt. Kartlegging av bygningsdeler egnet for ombruk er kommet inn som et krav i TEK17.

Hvilke tiltak skal kartlegges for ombruk, hvordan gjør man det og hvordan sikrer man at det blir gjort?

Steinar Amlo er en av Norges mest erfarne miljøkartleggere og har jobbet med ombruk og ombrukskartlegging siden årtusenskiftet, da han var involvert i det banebrytende byøkologiske prosjektet Pilestredet Park i Oslo.

Amlo jobber i det rådgivende ingeniørfirmaet Norconsult. Han er utdannet sivilingeniør i industriell miljøteknologi fra Universitet i Sørøst-Norge.

Hvert år gir Kommunal- og distriktsdepartementet råd og avklaringer om viktige og prinsipielle tolkningsspørsmål av plan- og bygningsloven og forskriftene som hører til.

Vi har invitert departementet til å gå gjennom de juridiske avklaringene og prinsipputtalelsene de har gitt det siste året. 

Knut F. Rasmussen er utredningsleder i Kommunal- og distriktsdepartementet. Han har arbeidet med plan- og bygningsrett siden 1994, og jobber med regelverksutvikling, klagesaker, tolkningsuttalelser og andre utredninger på bygningsrettens område. Rasmussen er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. 

DiBK har flere prosjekter som handler om å få formidlet planinformasjon til innbyggerne på en bedre måte, slik at det skal bli lettere å gjøre selvbetjening. Thor vil fortelle om Drømmeplan og arbeidet som gjøres for å la innbyggerne få planinformasjonen som gjelder for sin egen tomt. I tillegg vil han fortelle om Planslurpen, hvor det brukes kunstig intelligens for å hente ut planinformasjon fra gjeldende bestemmelser. 

Thor Fredrik Eie er prosessleder i Mindshift AS, og arbeider med digital tjenesteutvikling innen plan og bygg hos Direktoratet for byggkvalitet. Thor har 20 års erfaring som konsulent innen brukeropplevelse og tjenestedesign. 

For å oppnå god byggkvalitet, må alle leddene i en byggeprosess levere kvalitet – alt fra arkitekt og entreprenør til den enkelte håndverker på byggeplassen. DiBK har fått i oppdrag av Kommunal- og distriktsdepartementet å utrede og foreslå eventuelle lov- og forskriftsendringer i systemet for tilsyn og uavhengig kontroll i plan- og bygningslovgivningen.

Målet er at vi skal få færre byggfeil, og at regelverket skal bli enklere å forstå og praktisere. DiBK skal levere et utkast til høringsnotat til departementet innen 1. april 2025.

I dette innlegget går vi gjennom bakgrunnen for prosjektet og status for arbeidet.

Hvert år svarer vi på mange ulike spørsmål om bygningsregelverket. En stor del av henvendelsene kommer fra kommunene. Vi har derfor, nok en gang, gravd etter gull og andre godbiter i arkivet og gir deg svarene på det flest byggesaksbehandlere lurer på.