Spørsmål og svar om evalueringen av Sola-brannen

Svar fra DIBK: Dette kan det ikke gis et generelt svar på. Her må ansvarlig prosjekterende gjøre en dokumentert vurdering. Det kan være snakk om svært ulike typer byggverk og utforming av byggverk som krever ulike tiltak for å ivareta risikoen på en akseptabel måte.

Svar fra DiBK: Det framgår av preaksepterte ytelser til TEK17 § 11-8 annet ledd at brannceller i risikoklasse 2 kan ha åpen forbindelse over inntil tre plan under visse forutsetninger. Hvis samlet bruttoareal for plan som har åpen forbindelse er over 800 m², må det installeres automatisk sprinkleranlegg.

Svar fra DiBK: Det er kommunen som er myndighet i konkrete byggesaker. Dette er derfor opp til kommunen.

Svar fra DiBK: Vi ser ikke behov for å gjøre byggteknisk forskrift strengere på bakgrunn av evalueringen. I tråd med anbefalingene fra RISE vil DiBK imidlertid se nærmere på behovet for å endre veiledningen til TEK når det gjelder muligheten til å redusere brannmotstanden i parkeringshus med åpne veggflater.

Svar fra RISE: Etter RISE sitt ståsted, er «jaget» etter minimumsløsninger ikke heldig for den overordnede brannsikkerheten. Minimumsløsninger kan være godt nok, men det er viktig at det baseres på kunnskap og vurdering.

Svar fra DiBK: For vanlige, enkle byggverk vil minimumskravene og de preaksepterte ytelsene gi god brannsikkerhet. I mange tilfeller gjøres det imidlertid fravik fra de preaksepterte ytelsene fordi ytelsene ikke passer eller ikke er dekkende. Da må det gjøres en analyse for å dokumentere brannsikkerheten. For en tiltakshaver kan det jo være en fordel å få framlagt alternativer til det som er preakseptert. Dette fordi det kan finnes mer optimale løsninger for det aktuelle byggverket enn det som er preakseptert. Prosjektering av alternativer bør derfor drøftes og eventuelt avtales mellom tiltakshaver og ansvarlig prosjekterende.

Svar fra DIBK: Dette kan det ikke gis et generelt svar på. Byggverk, eller ulike deler av et byggverk, skal plasseres i en brannklasse ut fra mulige konsekvenser ved brann, jf. TEK17 § 11-3. Det er ikke mulig for DiBK å definere generelt, og på forhånd, mulige konsekvenser for samfunnsmessige interesser og miljøet. Det vil også være parkeringshus av ulik størrelse og utforming som kan medføre ulik risiko for nærliggende samfunnsmessige interesser og miljøet. I prosjekteringen må det derfor gjøres en dokumentert vurdering av dette.

Svar fra RISE: Det var ikke røykdetektor med alarm og varsling i p-huset.

Svar fra RISE: Flyplassen åpnet igjen neste morgen. Avganger før kl. 08 var innstilte.

Svar fra RISE: Mandatet i dette prosjektet omfattet ikke å se på prosjekteringen av de andre byggene på Stavanger lufthavn, Sola.

Svar fra RISE: Dette er ikke blitt vurdert i denne evalueringen.

Svar fra RISE: I brannkonseptet ble det brukt verdier fra SINTEF Byggforskserien. Verdien som ble brukt var for bilforretning. I rapporten vår på side 59 skriver vi: «I brannkonseptet oppgis det ikke hvordan man er kommet frem til en brannenergi mellom 50-400 MJ/m², og byggdetaljbladet har heller ingen spesifikk anvisning for parkeringshus eller parkeringsgarasjer. Det som virker mest relevant, er verdien for bilforretning, som er oppgitt til 200 MJ/m² (per gulvareal), selv om det er forskjeller mellom en bilforretning og et parkeringshus. I et parkeringshus vil det potensielt være flere biler, og de vil stå tettere. Dette gjør at brannenergien i et parkeringshus sannsynligvis vil være høyere. I tillegg vil man i parkeringshus med biler kunne ha høye punktlaster (i serie), som i stor grad overstiger den gjennomsnittlige verdien som spesifikk brannenergi er. Dette burde vært vurdert i brannkonseptet.»

Svar fra DiBK: Vi har ikke kunnskap om hvor mye brannklasse 4 brukes i dag, men vil anta at den brukes relativt sjelden.

Svar fra DiBK: Direktoratet har ikke uttalt seg om parkeringshuset på Sola, men referert til evalueringsrapporten. Plassering i brannklasse er ellers ikke det avgjørende her, men at risiko er vurdert og dokumentert, og at byggverket prosjektert og dokumentert ut fra den risikoen som foreligger. Preaksepterte ytelser for brannklasse 3 kan for øvrig benyttes dersom ansvarlig prosjekterende dokumenterer at de er relevante og tilstrekkelige.

Fortsettelse av spørsmålet: Når byggets plassering er regulert, uten at det angis betingelser rettet mot omliggende områder så må det kunne forutsettes at prosjektering skal gjelde det bygget som skal oppføres. Brannklassen må da kunne bestemmes ut fra byggets bruk/størrelse – ikke hva som eventuelt finnes i omliggende bebyggelse. Hvis plassering av bygget innebærer en særskilt risiko for annen nærliggende bygg, så må dette være beskrevet som forutsetning i reguleringsbestemmelser slik at dette kan implementeres ved prosjektering.

Svar fra DiBK: Krav i TEK gjelder uavhengig av reguleringsbestemmelser. Reguleringsbestemmelser kan ikke overstyre TEK. Om eventuell risiko ikke er «fanget opp» i reguleringsbestemmelser, kan ikke dette benyttes som begrunnelse for å neglisjere den.

Svar fra DiBK: TEK17 § 11-7 og § 11-12 har ulike formål. For større parkeringshus vil kravet om seksjonering overstyre når det gjelder behov for brannalarmanlegg eller sprinkleranlegg.

Svar fra DiBK: Dette er en alternativ utforming som i praksis vil gjelde små parkeringshus som ikke må seksjoneres. Her vil dette være en utforming som gir tilstrekkelig sikkerhet.

Svar fra RISE: Hvilke konsekvenser denne brannen fikk representerer ikke nødvendigvis hvilke konsekvenser en annen brann kunne fått. Med endret vindretning kunne man eksempelvis fått røykspredning inn i terminalbygningene, som igjen kunne gitt større konsekvenser.

Svar fra DSB: I dimensjoneringsforskriften fremkommer det ikke noe direkte krav til innsatsplan, MEN i vedlegg 3 til veiledningen beskrives det hva brannvesenet bør ha innsatsplan på. Alle potensielle branner med stort omfang, kompleksitet og høy risiko bør det være utarbeidet innsatsplan for.

Svar fra DSB: Det kan du ha mye rett i. Det er en lang vei å gå. Det ble veldig fokus på manglende situasjonsforståelse etter Utøya, der den manglende felles situasjonsforståelse var fremtredende. En av overskriftene i 22. juli-kommisjonens rapport er «Ressursene som ikke fant hverandre», Forskning (Endsley, Flin 2008), viser at manglende situasjonsforståelse er problemet i 70 prosent av tilfellene når operasjonen «svikter». Ja, vi kan bli bedre på dette. Nødetatene tar nå i bruk simulatortrening for fullt. Dette er en glimrende måte å trene situasjonsforståelse på.

Svar fra DSB: I dimensjoneringsforskriften fremkommer det ikke noe direkte krav til innsatsplan, MEN i vedlegg 3 til veiledningen beskrives det hva brannvesenet bør ha innsatsplan på. Alle potensielle branner med stort omfang, kompleksitet og høy risiko bør det være utarbeidet innsatsplan for.

Svar fra RISE: I vår rapport, kapittel 8 konklusjoner, har vi skrevet at «Seksjonering av parkeringshuset ville sannsynligvis ha begrenset skadeomfanget.» Seksjonering må også sees i sammenheng med andre tiltak.

Svar fra RISE: I vår rapport har vi skrevet at brannvesenet ba om økt vanntrykk, og at kommunen økte trykket noen minutter senere. Vi har ikke sett på om det var for lite vann tilgjengelig i nettet i utgangspunktet.

Svar fra RISE: I rapporten skriver vi på side 36: «I et delvis åpent parkeringshus hvor man kan få vindpåvirkning, kan det tenkes at det er sprinklerdyser nedstrøms som utløses heller enn en dyse som eksempelvis står rett over bilen. I så fall kan det tenkes at man ikke får direkte vannpåføring på arnestedsbilen, og at denne kommer til å brenne upåvirket. Likevel er det sannsynlig at sprinklerdysene nedstrøms vil kjøle røyken og væte andre biler, slik at brannspredningen bremses.»

Svar fra DiBK: I mange tilfeller vil dette antakelig være relativt enkelt å avklare. Dersom det er tvil, må ansvarlig prosjekterende gjøre en dokumentert vurdering. Som grunnlag for vurderingen vil det som regel være behov for å innhente opplysninger og synspunkter fra relevante parter, for eksempel eiere og kommunen.

Svar fra DiBK: Det er ikke «flyplassen» som er i brannklasse 4. Det er et byggverk eller en del av et byggverk som skal plasseres i en brannklasse, jf. TEK17 § 11-3.

Svar fra DiBK: Slik vi ser det, er ikke spørsmålet om brannklasse 3 eller 4 det avgjørende. Det vesentlige er imidlertid om det er iverksatt tiltak som ivaretar aktuell risiko på en akseptabel måte. Prosjekteringen må gjøre en dokumentert vurdering av hvilken brannklasse bygget skal plasseres i. Ulike prosjekterende kan komme til ulike konklusjoner. Når det gjelder p-huset på Sola er det ikke gitt at ytelsene ville vært forskjellige om byggverket var plassert i brannklasse 4. Preaksepterte ytelser for brannklasse 3 kunne i så fall benyttes dersom ansvarlig prosjekterende dokumenterte at de var relevante og tilstrekkelige.

Svar fra DiBK: Jo, for et parkeringshus som står for seg selv ute på et jorde er de preaksepterte ytelsene tilstrekkelige dersom utformingen av parkeringshuset er slik at disse ytelsene kan legges til grunn uten fravik. For parkeringshus, eller andre byggverk, der en brann kan berøre for eksempel vesentlige samfunnsinteresser, må dette vurderes av ansvarlig prosjekterende i hvert enkelt tilfelle. Det kan da ikke være sikkert at de preaksepterte ytelsene er tilstrekkelige til å ivareta den risikoen som foreligger.

Svar fra DiBK: I mange tilfeller vil dette antakelig være relativt enkelt å avklare. Dersom det er tvil, må ansvarlig prosjekterende gjøre en dokumentert vurdering. Som grunnlag for vurderingen vil det som regel være behov for å innhente opplysninger og synspunkter fra relevante parter, for eksempel eiere og kommunen.

Svar fra RISE: Reguleringsplanen ble ikke innhentet i forbindelse med denne evalueringen.

Svar fra DiBK: Ved fravik fra preaksepterte ytelser skal det alltid gjøres en analyse.

Svar fra DiBK: Det skal ikke gjøres en prosjektering nummer 2. Se temaveiledning om uavhengig kontroll.

Svar fra DiBK: Byggverk i driftsfasen er underlagt reglene gitt i forskrift om brannforebygging. Eier og brukers plikter fremkommer i dette regelverket.

Svar fra DiBK: Ansvarlig prosjekterende skal prosjektere et byggverk som oppfyller TEK uavhengig av hvem som er tiltakshaver/eier.

Svar fra DiBK: De finnes ikke i regelverket, men se for eksempel SN/INSTA 951. Det finnes mange typer akseptkriterier. Dersom risikoakseptkriterier skal angis i regelverket, må vi også angi analysemetode.

Svar fra DiBK: Det skal alltid gjøres analyse av fravik. I store, kompliserte eller uvanlige byggverk der mange preaksepterte ytelser ikke passer bør det gjøres en risikoanalyse.