Fleksible sikringstiltak mot naturfare
Nye regler for sikring mot naturfare gir kommunene større fleksibilitet til å utvikle lokalsamfunnet, samtidig som sikkerheten for mennesker og bygninger blir ivaretatt.
Fra 1. oktober 2026 gjelder nye regler for bygging i områder som er utsatt for naturfare. Regelendringen skal gi kommunene større fleksibilitet, samtidig som kravene til personsikkerhet og materielle verdier er de samme som før.
Både permanente og midlertidige tiltak
Fram til nå har det bare vært mulig å oppfylle kravet om sikring mot naturfarer med permanente sikringstiltak. Flere kommuner har opplevd at de permanente tiltakene har gjort det vanskelig å utvikle sentrum, legge til rette for næringsutvikling og fortette eksisterende bebyggelse.
Nå åpner regelverket for at offentlige myndigheter i bestemte tilfeller kan bruke organisatoriske sikringstiltak som alternativ til permanente sikringstiltak ved flom-, stormflo- og skredfare.
Eksempler på organisatoriske flomsikringstiltak kan være fastmonterte flomvern med port eller luke som står åpen til vanlig og som kan stenges ved varsel om stigende vannstand. Videre kan periodisk stenging basert på lokal varsling eller faste stengingsperioder brukes som organisatoriske skredsikringstiltak når faren er fra snø- eller sørpeskred.
Tiltakene kan bare brukes innenfor tydelige og forsvarlige rammer. Det stilles blant annet krav om en beredskapsplan som beskriver hvordan tiltaket skal forvaltes, driftes, vedlikeholdes og settes i verk. Videre blir det stilt krav om at en offentlig myndighet er ansvarlig for det organisatoriske tiltaket.
En forutsetning for at organisatoriske tiltak kan tas i bruk, er også at systemer for overvåkning og varsling er på plass i fareområdene.
Se endringen i byggteknisk forskrift
Byggteknisk forskrift med veiledning blir oppdatert 1. oktober.